hits

Noen tilleggskommentarer til Blogg 2

Miljømytene - står vi framfor verdens undergang? er forfattet av Morten Jødal og utgitt av Klimarealistene.

Stein Bergsmark har laget en publikasjon som heter Korrekt om Klimaet skriftserie om klimavitenskap og politikk. Denne er utgitt i Mai 2016 av Klimarealistene. For de som ønsker å forstå litt mer av klimavitenskapen og om bakgrunnen for Global Oppvarming, er denne skriftserien vel verd å lese. Jeg har lest denne etter at jeg publiserte min blogg 2.

Om klima og energi blogg 2

Denne bloggen vil handle litt mer om klima og miljø enn energi.

Dessverre ble ikke denne bloggen slik jeg hadde tenkt. Jeg har derfor fjernet den. En revidert utgave kommer om ikke lenge

 

Om Klima og Energi blogg 1

Dette blir 1. del av en blogg jeg har tenkt å lage om energi, klima og miljø.  Hensikten med bloggen er å presentere en enkel forklaring på de energiformer vi har på vår klode, hva som er dens opphav, og å gi en oversikt over jordens energibalanse og hvordan dette påvirker klima og miljø. Meningen er å gjøre dette i en språkform som jeg håper blir forståelig for de fleste.


Jeg tilhører klimarealistene og slutter meg til følgende påstand fra dem:

   Naturen styrer klima ? Menneskene styrer miljøet

Jeg håper at denne bloggen vil ende opp med en brukbar forklaring som hjemler en slik påstand. 
Vår tidligere statsminister og landsmoder, Gro Harlem Brundtland, har kommet med følgende påstand en gang på 1980 tallet:

   Den som betviler at klimaendringer er menneskeskapt er umoralsk.

Jeg tar avstand fra at man ikke behandler dette tema ut ifra fysikkens lover og vitenskapelige fakta. 
Det er en påstand som hører hjemme i middalderen og ikke i det 21 århundret. 
Den har ledet til at mange med avvikende meninger ikke kommer til orde, og at de blir ustøtt av det gode selskap.
Bloggen, siden den ikke er å betrakte som et vitenskapelig dokument, vil bare i særtilfeller gi kildereferanser. 

Hva er energi-hvor kommer den fra-hvor blir den av?

Energi er kilden som muliggjør arbeid og gir oss varme. I henhold til klassisk termodynamikk (eller teknisk varmelære) heter det at energi kan ikke skapes, den kan heller ikke ødelegges-den er der, den kan innta forskjellige former som jeg skal komme tilbake til. Dette kaller vi Termodynamikkens første lov.
Jordens energi kommer fra Solen og resten av universet i form av elektromagnetisk stråling. Universet er fullt av gravitasjonsfelt, disse representerer også en energikilde for jorden. Det er gravitasjonen som gir en masse sin tyngde (vekt) og som styrer bevegelsen av universets planeter, solsystemer og andre objekter, f.eks. satellitter.
Arbeid i energisammenheng er definert som kraft ganger vei. Arbeid er en form for energi, for eksempel det arbeidet vi bruker når vi trekker en pulk med en gitt kraft over en gitt avstand. Siden vi blir varme når vi holder på med dette bruker vi mer energi enn det utførte arbeid, vi produserer også varme. Varme er en annen form for energi. Summen av dette blir energien vi forbruker på en slik øvelse. Energien får vi fra kroppens energi innhold, kroppens indre energi. Denne erstattes av energien som ligger i vårt inntak av mat og drikke. Som man vil se ved nærmere studium er energimengden vi får i oss gjennom mat og drikke større enn den energi mengden vi produserer. En enkel energibalanse for kroppen kan være:
Kroppens energi inntak + endring av kroppens indre energi = Utført arbeid til å trekke pulken + varme tap til omgivelsene + energitap gjennom avføring + energi bruk til å produsere svette + kroppens indre friksjonstap. Denne lille likningen over representerer to viktige lover i det fagfeltet vi kaller termodynamikk. Den første er termodynamikkens første lov som allerede er forklart. Den andre loven, termodynamikkens annen lov, sier at av all energi som tilføres systemet, i dette tilfelle kroppen, er det kun en begrenset mengde energi tilgjengelig for å utføre nyttig arbeid, nemlig trekke pulken. Resten av energibruken har også viktige formål, noen er helt nødvendig, andre ting kan man kontrollere og styre.
Eksemplet over med referansen til termodynamikkens første og annen lov, er det formelle grunnlaget vi ingeniører trenger for å kunne lage effektive energisystemer. Med effektive energisystemer menes systemer hvor vi får maksimal nytte av systemets tilførte energi.
Når energistrålingen fra solen (universet) treffer atmosfæren blir noe reflektert (dvs. sendt tilbake der den kom fra), noe blir absorbert og resten trenger igjennom atmosfæren og treffer jordens overflate. Den biten av strålingen som absorberes i atmosfæren omsettes til termisk energi, som da blir ett av flere viktige bidrag til klodens energibalanse. Den biten som treffer jordens overflate, nemlig vann, jord, snø og is blir enten reflektert eller absorbert. Den biten som blir absorbert omsettes til termisk energi. Den biten som blir reflektert har en litt mer komplisert skjebne. På sin vei gjennom atmosfæren, denne gang i retning universet blir noe reflektert, noe blir absorbert og noe slipper igjennom. Den biten som blir reflektert sendes tilbake dit den kom fra (jorden), den biten som blir absorbert omsettes til termisk energi og den som slipper igjennom absorberes av det uendelige univers. Det er energibalansen knyttet til disse prosessene som er medbestemmende for atmosfærens gjennomsnittstemperatur. Videre fordypning  vil følge i senere blogger. 
Prosessen, som grov skissert over, sammen med jordrotasjonen, jordaksens vinkel i forhold til banen rundt solen og jordens bane rundt solen i seg selv, er hovedelementene i jordens klimadynamikk. Det er denne dynamikken som lager høst, vinter, vår og sommer, og som sørger for at været endrer seg minutt for minutt, time for time etc. Man kan si at det er denne prosessen som skaper fornybar energi som vannkraft, vindkraft og biokraft. Samme prosessen er også skaper av petroleum, bare med den forskjell at tidslinjen er vesentlig forskjellig. I tillegg skaper jordens, månens, solens og universets gravitasjon tidevanns bølger og strømmer som er en vesentlig energikilde. Beskrivelse av energikilder kan fortsette i de uendelige så jeg stopper her, men kommer litt innom nukleær energi senere.
Jeg vil avslutte dette kapitlet med en kort oppsummering av våre viktigste energiformer nå, men før det vil jeg arrestere definisjonen fossil energi. Fossil energi fins ikke. Det finns petroleum, en fellesbetegnelse for hydrokarbonbasert energiholdig væske som man finner i helt spesielle geologiske formasjoner. Fossiler er noe helt annet. Ønsker du å finne mer er det bare å søke på petroleum og fossil på google. I denne sammenheng refereres det til Wikipedia. Kan hende kull nærmer seg begrepet fossilt.
Vår klodes energimagasin er jorden og dens atmosfære. Jordens indre energi kommer i hovedsak fra nukleære prosesser i jordens indre. I tillegg absorberer jorden energistråling fra solen. Akkurat som solen sender jorden ut energistråling, men med mye mindre energitetthet, såkalt infrarød stråling, hvorav noe blir absorbert av atmosfæren (drivhuseffekten) og noe absorberes i universets uendelighet. Forsvinner atmosfæren forsvinner også alt liv på jorden. Grunnet atmosfærens termiske dynamikk utføres det arbeid i atmosfæren gjennom bevegelse av luftmasser og vanndamp. Det er energien i disse prosessene som representerer energikilden for det som defineres som fornybar energi knyttet til vindkraft og vannkraft. Solcellepanelenes energikilde er direkte energistrålingen fra solen. I beste fall forvandles ca. 30 % av denne energien til elektrisk kraft, resten blir varme Denne varmen blir enten absorbert av atmosfæren eller forsvinner i universet. Et poeng å merke seg er at siden noe av energistrålingen fra solen brukes til å produsere elektrisk kraft blir energimengden tilgjengelig for drivhuseffekten noe mindre, m.a.o. det termiske energiinnholdet i atmosfæren reduseres og den blir derfor litt kaldere. Den samme tankegang gjelder for vindkraft og i mye mindre grad for vannkraft.

  Er global oppvarming menneskeskapt eller ei?

Om dette tema er det mange meninger. Klimaaktivisten hevder ja, klimarealisten sier nei. Hvem har rett?  
Knyttet til forberedelsene til dette innlegget har jeg kommet over et par publikasjoner (blant mange), som klart avviser en sterk sammenheng mellom atmosfærens CO2 innhold og global oppvarming. Det interessante med de to publikasjonene jeg referer til er at utgangspunktet for ganske like konklusjoner er vidt forskjellige. Publikasjonene er følgende:

"Causes of differences in model and satellite tropospheric warming" rates, utgitt av Nature Geoscience 19/6/2017. Forfattere er Benjamin D Santer, Michael E Mann med flere. Forfatterne er, etter hva jeg forstår, deltagere i IPCC (FNs klimapanel). Publikasjonen er også omtalt i Klimarelalistenes Klimanytt 202, som er min kilde. Et utdrag fra Klimanytt 202 om konsekvensen av denne publikasjonen kommer her:
Forskjellene mellom beregnet og målt temperatur er uansett hvilken serie som benyttes, så stor at modellene feiler. Vitenskapen krever at det startes opp en diskusjon om kvaliteten og usikkerheten i IPCCs modeller og «prognoser» og de konsekvenser dette har.

Den andre publikasjonen jeg refererer til heter CO2 and climate change og er forfattet av Dr. Noor van Andel, publisert 14/2/2011. Dr Noor van Andel døde i mai måned samme år og var en anerkjent skeptiker av menneskeskapt global oppvarming både internasjonalt og i Nederland. Man kan finne publikasjonen på nettet under navnet CO2 and climate change_v7. Når jeg får åpnet min blogg/hjemmeside skal jeg legge den ut der. Publikasjonens konklusjon er som følger:
Climate changes are only marginally caused by greenhouse gases. The main heat transfer process is convection, strongly increasing with sea surface temperature. Climate changes are caused by changing sea currents, and in the long run by Galactic Cosmic Radiation variations.

Begge disse publikasjonene setter et stort spørsmålstegn om det er en sterk sammenheng mellom klimaendringer og CO2 innholdet i atmosfæren. De setter også et spørsmålstegn om det vi mennesker foretar oss har kraft nok til å produsere de klimatiske endringer mange av oss mener å se.

De siste dagers publikasjoner i pressen bygger mer opp under nei siden enn ja siden

Fortsettelse følger i neste blogg

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017
Arne Martin Bolstad

Arne Martin Bolstad

73, Oslo

Jeg er sivilingeniør, og har en Master grad fra University of Wisconsin 1969 Jeg har har jobbet med olje og gass siden 1973. Jeg har jobbet med borerigger, flytende produksjonsanlegg, sub-sea produksjonsanlegg, både som prosjektleder og som engineering manager Jeg er pensjonist, men tar oppdrag knyttet til energi og miljøspørsmål. Jeg er klimarealist og mener at oljevirksomhet i Norge bør vedvare så lenge den er økonomisk bærekrafting

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker