hits

Blogg 2 rev. 1

Denne bloggen vil handle litt mer om klima og miljø enn energi. 

Jeg vil starte med en oppsummering av mine standpunkter i forhold til klimadebatten: 

  1. Jeg mener variable mengder av karbondioksid (CO2) i atmosfæren ikke påvirker gjennomsnittstemperaturen merkbart. 

  2. Jeg mener vanndampinnholdet i atmosfæren styrer mesteparten av solenergien som reflekteres av atmosfæren og som absorberes i atmosfæren. 

  3. Infrarød stråling fra jorden og havoverflaten absorberes av vanndampen i atmosfæren, en svært liten del av den absorberes av CO2. 

  4. Jeg er enig i at jordens temperatur (les atmosfæren, landmassene og havet, inklusive jordens store innsjøer) styres av energibalansen mellom jorden og kosmos. Universets gravitasjonsfelt (tiltrekning mellom universets solsystemer og legemer) spiller også en rolle. 

  5. Overgang til fornybar energi vil lede til en forverring av levestandarden for brorparten av jordens befolkning og gjøre jorden brunere/gråere og ikke fremme en grønn utvikling. 

  6. Relasjonen mellom jordens temperatur og atmosfærens CO2 innhold over tid er meget svak. 

  7. Det er viktig å ivareta jordens miljø, CO2 er ikke en giftig gass. 

  8. En sunn utvikling/preservering av jordens planterike og dyrerike trenger en bærekraftig blanding av oksygen, nitrogen, CO2 og vann. 

  9. Det er viktig å behandle klima og miljø separat. 

Jeg skal nå gi en begrunnelse for mine påstander. 

For pkt. 1, 2, 3, 4, 6 og 7, har jeg følgende å anføre: 

Det er viktig å si litt om atmosfæren og spesielt vanndamp H2O og karbondioksid CO2: 

Atmosfæren består i hovedsak av Nitrogengass (N2) 78,09%, Oksygengass (O2) 20,94%, Argongass (Ar) 0,93% og resten som i hovedsak er miljøgassen Karbondioksid (CO2) 0,04%. Dette er den tørre del av atmosfæren. I tillegg varierer atmosfærens vanndampinnhold (H2O) fra 0,001% til 5%. 

Atmosfæren er delt inn i 5 lag som er fra innerst til ytterst: Troposfæren, Stratosfæren, Mesofæren, Termosfæren og Eksosfæren. Det nederste laget troposfæren inneholder ca. 75% av atmosfærens totale masse og den strekker seg om lag 12 km over havoverflaten. Den ligger litt lavere over polområdene og en god del høyere over ekvator. Været og derav klimaet slik vi opplever det utvikles i hovedsak i troposfæren, med et unntak Ozonlaget, som ligger fra 18 km til 50 km over havnivå. Ozonlaget er det som beskytter oss mot UV stråling. 

De to viktigste klimagassene i atmosfæren er vanndamp H2O og CO2. De har meget forskjellige fysiske egenskaper som har sterkt innvirkning på i hvilken grad de påvirker jordens energibalanse. H2O eksisterer i atmosfæren i flere faser eller aggregattilstander.  Disse aggregattilstandene er: Som vann (regn) som våt vanndamp (tørr vanndamp iblandet vanndråper) og som tørr vanndamp. Tørr vanndamp er usynlig, de andre tilstandene ser man i form a skyer. Er det kaldt nok har man også iskrystaller. Disse sees også som skyer. Skyer kan således innehold våt vanndamp og iskrystaller, hver for seg eller sammen. CO2 i atmosfæren har kun en aggregattilstand, som er usynlig tørr gass. I skyene pågår en kontinuerlig prosess der vanndampen enten kondenseres eller fordamper. Ved fordampning tilføres skyen varme, ved kondensering avgir skyen varme. Temperaturen i skyen er kun avhengig av damptrykket i skyen og holder seg konstant ved konstant damptrykk. Kokepunktet for vann øker som alle vet med trykket og reduseres ved synkende trykk. Egget må koke litt lenger på fjellet enn ved sjøen. Varmemengden som må tilføres eller fjernes fra skyene er mye større enn en tilsvarende prosess ved oppvarming/nedkjøling av CO2. Varmemengden som frigjøres eller tas opp ved endring av vanndampens aggregattilstand kalles latent varme. Skyene både reflekterer og absorberer energistråling. CO2 absorberer energistråling. Både skyer og CO2 slipper en del energistråling rett igjennom. Begge to sender også energistråling fra seg (emisjon). Jeg har tidligere påpekt at mengden vanndamp i atmosfæren langt overskrider mengden CO2. Konsentrasjonen av CO2 oppigjennom atmosfæren er relativ konstant. Konsentrasjonen av vanndamp er derimot ikke konstant og betydelig høyere i atmosfærens lavere lag enn i høyre lag. Derfor er det en betydelig overvekt av vanndamp relativ til CO2 i troposfæren. Vanndamp blir derfor en betydelig sterkere drivhusgass enn CO2, enn det forholdet mellom total konsentrasjonen for de to gasser tilsier. Grunnet prosessene rundt latent varme knyttet til H2O i atmosfæren, liker jeg å si at vanndampen er atmosfærens termostat.  

Av energistrålingen som forlater solen blir ca. 30% reflektert og bidrar derfor ikke til oppvarming av jorden og dens atmosfære. Den gjenværende stråling (nettostrålingen) blir absorbert av atmosfæren, jorden og havet som da bidrar til jorden, havet og atmosfærens energibalanse. For å oppnå denne balansen må energiutstrålingen fra jord, hav og atmosfære, tilsvare nettostrålingen fra solen. All stråling fra jord og hav, som er usynlig og karakteriseres som infrarød, passerer atmosfæren på vei ut til det store intet. Det blir derfor atmosfærens emissivitet som bestemmer atmosfærens temperatur som skal til for å oppnå balansen mellom energistråling til og fra jorden. Emissivitet kan enklest forklares med begrepet kapasitet til utstråling. Emissiviteten er et tall mellom 0 og 1. Er emissiviteten 1 er evnen til utstråling så stor den kan bli. Jordens emissivitet er ca. 0,65 men den varierer hele tiden da den ikke bare er avhengig av sammensetningen av gasser i atmosfæren, men også trykk, temperatur etc. For å finne atmosfæretemperaturen må man derfor vite balanseenergistrålingen, og man må vite emissiviteten. Det er flere andre parametere som kommer inn, men de er kjente konstanter. Emissiviteten varierer hele tiden, fordi mengden vanndamp i atmosfæren varierer kontinuerlig. Ser man opp på himmelen oppdager man at ingen ting kommer og går så fort som skyene. I gjennomsnitt er litt over 50% av jordens overflate alltid dekket av skyer. Til og med når det regner som verst forandrer skylaget seg, og dette foregår kontinuerlig over hele jorden, alltid. Hovedmekanismen som varmer atmosfæren er ikke knyttet til direkte soloppvarming av atmosfæren, men at land og hav absorberer solens energistråling. Dette leder til oppvarming av sjø og land og mye av denne varmen overføres til atmosfæren gjennom konveksjon. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser. Luften nær bakken blir varm og som alle vet varm luft stiger til værs og treffer kaldere luft som varmes opp. Dette setter opp en vekselvirkning slik at luften sirkuler oppigjennom atmosfæren slik at når den blir tilstrekkelig kald synker den mot bakken igjen. I tillegg sender land og hav ut infrarød varmestråling. Dette er samme type stråling som infrarøde terrassevarmere sender ut, som mange har. Man har sikkert merket seg at slike terrassevarmere ikke varmer luften, men objektet strålingen treffer. Stråling blir delvis absorbert av CO2 og vanndamp, dette er drivhuseffekten. Det er disse prosessene som skaper været, med alle dets variasjoner. Samtidig, koblet til jordens rotasjon og at jordaksen ikke står vinkelrett på jordens bane rundt solen, setter dette opp en dynamikk i atmosfæren som skaper klima med de fire årstider. Som sagt før, ingen ting er konstant, alt varierer og alt er avhengig av alt. Man kan spørre seg om man nærmer seg definisjonen av kaos. Har man kaos er konsekvensen av parameterendring tilnærmet umulig å forutsi. Noen prøver, men ingen lykkes. 

Vi opplever alle at varmen vi kjenner når solen skinner fra klar himmel, er sterkest på ettermiddagen og svakest ved soloppgang. Dette skyldes at det er forsinkelse mellom når solen avgir sin varme, og når temperaturen er på sitt høyeste og laveste. Disse effektene påvirkes kraftig av skyer og omtrent ikke av CO2. Når solen forsvinner bak en sky kjenner vi lite til varmen som solens energistråling gir oss. Er skyen tilstrekkelig fuktig eller stor absorberes brorparten av varmestrålingen i skyen. Er energien stor nok forsvinner hele skyen og vi sitter igjen med tørr vanndamp. Jordens rotasjon merker vi hver dag, ikke bare at solen kommer og går, men klimaet er også gjenstand for kontinuerlig endring. I dag når jeg skriver dette er temperaturen ute ca. 0 grader C. Det var den også kvelden før. Skydekket er lavt, ser ikke til Nesodden engang. Temperaturvariasjoner dag/natt er som vi alle vet betydelig større ved klar himmel enn ved overskyet himmel. Igjen mener jeg dette er et praktisk eksempel som viser at CO2 påvirkning av klimaet er sterkt overdrevet. Om dette ikke var tilfellet, burde CO2 overta litt rollen til vanndamp og sørge for at temperaturforskjeller på klare dager mellom dag og natt ble redusert. Det er vanndampen som er den viktige drivhusgassen. Den kan vi ikke gjøre stort med, og derfor det store fokus på CO2. Til slutt om dette, det er mengden vanndamp og atmosfærens og jordens emissivitet som bestemmer jordens gjennomsnittstemperatur. Essensen av det som står over er at vi mennesker kan gjøre lite, kanskje ingen ting for å påvirke dette. Derav, som sagt før, det er Naturen som styrer klimaet, vår jobb er å holde orden på miljøet. 

Miljø i denne sammenheng handler om tilstanden til luft, vann, snø og is og jordsmonnet. Om disse inneholder fremmedelementer som enten er giftige eller hemmende for de naturlige prosesser som foregår i elementene beskrevet over, er dette å betrakte som forurensing, og derfor uønsket. 

Jeg har, i min første blogg om dette tema, referert til publikasjoner som ganske klart påviser at påstanden om den sterke relasjonen mellom CO2 og oppvarming av atmosfæren er feil. Jeg har ikke greid å registrere noe som rokker ved dette, snarere tvert imot. Jeg har i denne sammenheng vært gjennom flere publikasjoner som handler om koblingen mellom CO2 og vanndamp i atmosfæren. En av disse konkluderer med at det er konveksjon av varme fra land og hav og internt i atmosfærens lavere deler, samt kosmisk stråling som driver mye av atmosfærens temperaturendringer. Jeg vil også vise til boken, Miljømytene ? står vi framfor verdens undergang side 193 fig. 15, som viser utvikling av CO2 mengde og temperatur fra 4600 millioner år siden og frem til i dag. Det blir vanskelig å finne en god relasjon mellom temperatur og CO2 basert på innholdet i denne figuren. Jeg vil også gjerne få sitere siste avsnitt fra samme side: «Snarere enn å være bekymret for mer CO2 i atmosfæren, burde vi se mengden av denne gassen i en geologisk og biologisk kontekst. Da ser vi tydelig: Livet på jorda profiterer på et miljø med både høyere temperatur og mer CO2.» Det har nå blitt utgitt flere publikasjoner som ganske klart påviser at endringene i jordens gjennomsnittstemperatur har endret seg svært lite siden vi skrev år 2000. Klimamodellene sier noe ganske annet, og forfatterne av disse publikasjoner som arbeider med modellene, sier at modellene er beheftet med feil. 

Det er universets gravitasjonsfelt som bestemmer jordens bane rundt solen. Jeg tør påstå at dette ikke er konstant, slik at endringer i dette pluss kosmisk stråling påvirker klimaet. I hvilken grad har jeg dessverre ikke en spesifikk formening om. Solens utstråling av energi er også i endring, noen ganger opp, andre ganger ned. 

Hva angår miljø, hva kan jeg si annet enn at dette må vi ta vare på. Jeg vokste opp i nærheten av Lysaker Kjemiske Fabrikk og Lysakerelven. I min ungdom var luften i nærmiljøet tidvis svovelfylt, og vannet i Lysaker elven og vannet ved Sollerudstranda var brunt og fullt av mye rart. Dette er heldigvis historie og naturmiljøet i området er mye bedre enn det var den gangen.  I vår streben etter å bevare miljøet bør vi søke å unngå forsøpling, og vi må deponere giftige elementer på en forsvarlig måte. Jeg vil dog igjen referere til boken Miljømytene ? står vi framfor verdens undergang? Den er absolutt leseverdig selv om synspunktene ofte er avvikende fra miljøaktivistenes meninger. Det er en bok som er grei å lese, og min anbefaling er at de som er interessert i tema kan lese litt i boken. Om man ikke ønsker å kjøpe den er den tilgjengelig i bibliotekene. 

Om pkt. 5 har jeg følgende å anføre: 

Om verdens befolkning skal få tilfredsstillende livskvalitet vil det lede til et økende energibehov. Skal dette dekkes gjennom vindkraft og solcellepaneler blir arealbehovet enormt, fordelingsnettet likeså og antagelig kostnadene tilsvarende. La meg illustrere med et eksempel. En offshore vindturbin som yter 4 -5 MW har en vekt på ca. 400 tonn. En tilsvarende landmontert gassturbinmodul yter 40 -50 MW og veier 150 ? 160 tonn. Ytelse pr tonn for vindturbinen blir 0,01 MW/tonn, ytelse pr tonn for gassturbinmodulen blir om lag 0,3 MW/tonn eller 30 x mer vekteffektiv. Kostnader for slike ting er relatert til vekt, øker vekten øker kostnaden. Forskjellen i kostnad for vedlikehold tør jeg ikke ha noen spesifikk formening om annet enn at vedlikeholdskost/MW blir langt høyere for vindturbinen enn for gassturbinen. En helt annen sak er at energitilgjengeligheten blir langt dårlige for det vindturbin/solcellepanel alternativene. Fordi energitilgangen for drift av solcellepaneler og vindturbiner er variable og sesongavhengige, blir dessuten tilgjengelighetsproblematikken, energilagringsproblematikken og nettproblematikken betydelig mer komplisert og derfor kostbar for denne type kraft. Konsekvensen av dette blir at de i vår verden som trenger kraft/energi for å løfte sin levestandard ikke vil få den, og at kostnaden langt overskrider deres økonomiske kapasitet. 

Et siste poeng fra min side knyttet til denne problematikken kan være: 

Om vår verdens totale kraftbehov skal dekkes gjennom vindkraft og solcellepaneler vil dette redusere energimengden atmosfæren må kvitte seg med for å opprettholde energibalansen. Dette ledere til et kjøligere klima. Lavere temperatur og mindre CO2 gjør jorden brunere og ikke grønnere. 

Om pkt. 8 henvises det det boken Miljømytene ?. som dekker dette pkt. på en utmerket måte. 

Pkt. 9 er dekket av tekst over under henvisning til at CO2 ikke er ødeleggende for miljøet. 

Avsluttende kommentarer: 

I det foregående har jeg presentert en begrunnelse for min og andres påstand om at Naturen styrer klima, menneskene miljøet. Jeg mener dessuten at miljøaktivistene, i sin iver etter å stoppe alle prosesser som gir utslipp av klimagasser de mener skader vår fantastiske og vakre jord, gjør mer skade enn nytte. Brorparten av klodens politikere, statsmenn og kommende generasjoner har samme oppfatning som miljøaktivistene. Dette kan ikke jeg gjøre noe som helst med, men jeg har ett ønske: 

Når man skal vurdere om global oppvarming er menneskeskapt eller ei, bør man definere oppgaven som følger: Vurder problematikken på objektiv basis, la alle synspunkter komme på bordet, og gjør en så objektiv evaluering som overhodet mulig. Det som skjer er at vitenskapen gis en oppgave som sier: Finn og forsvar en fysisk begrunnelse for at global oppvarming er menneskeskapt. Forskere og vitenskapsmenn som betviler at global oppvarming er skapt av mennesker blir dysset ned, de får ikke finansiell støtte og risikerer å miste sine jobber.  

Havets betydning for klima har jeg ikke sagt mye om i denne bloggen. Havets energiinnhold sammenlignet med atmosfæren er at havets energiinnhold er ca. 1000 x større. Energiinnholdet i CO2 mengden i atmosfæren er igjen ca. 1/1000 av atmosfærens totale energiinnhold ved en CO2 konsentrasjon på 800 ppm (parts per million), som er en dobling av dagens konsentrasjon på 400 ppm. I tillegg er vanndampkonsentrasjonen i atmosfærens lavere deler betydelig større enn gjennomsnittskonsentrasjonen, slik at vanndampen vil absorbere den alt vesentlige energimengden av IR strålingen jorden sender fra seg. Fordampningen fra havet er direkte avhengig av havets overflate temperatur. Det er hevdet at om vanndamp mengden i atmosfæren øker, vil atmosfæren tilføres varme. Dette er feil, vanndampsyklusen inkluderer både fordampning som er kjølende og kondensering som er varmende. Begge disse prosesser foregår ved konstant temperatur, temperaturen er avhengig av damptrykket. Høyere damptrykk gir høyere temperatur. Summen av disse faktorer leder til en dramatisk reduksjon av drivhuseffekten som tilskrives CO2. 

Disse fakta underbygger min påstand om at energistråling fra solen og kosmos, energimengden i havet og mengden vanndamp i atmosfæren er de elementer, som i hovedsak og over tid, er styrende for klimadynamikken på jorden inklusive atmosfæren og ikke mengden av CO2 i atmosfære. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Arne Martin Bolstad

Arne Martin Bolstad

73, Oslo

Jeg er sivilingeniør, og har en Master grad fra University of Wisconsin 1969 Jeg har har jobbet med olje og gass siden 1973. Jeg har jobbet med borerigger, flytende produksjonsanlegg, sub-sea produksjonsanlegg, både som prosjektleder og som engineering manager Jeg er pensjonist, men tar oppdrag knyttet til energi og miljøspørsmål. Jeg er klimarealist og mener at oljevirksomhet i Norge bør vedvare så lenge den er økonomisk bærekrafting

Kategorier

Arkiv